Henvendelser:
Einar Steen-Nøkleberg
9008 4978
mail

Tenk om Edvard Grieg hadde flyttet til Slemdal!

Av Bjørn Øgaard, Voksenlia - artikkel i Vindern historielags tidskrift 2008

Mot slutten av sitt liv hadde Edvard Grieg alvorlige planer om å selge Troldhaugen og kjøpe hus i området ved Slemdal. Grunnen var først og fremst at hans svake helse ikke tålte vestlandsklimaet. Han skriver i et brev fra juli 1906: Her er det Regn og Skodde Dag ud og Dag ind..... Mit skjønne Troldhaugen byr mig tilslut rent imod. Jeg fanger mig selv i at længes mod Østlandet, hvor Livsvilkårene dog er lidt lettere end her.  Fra 1900 og til sin død i 1907 bodde Grieg store deler av vintrene i og utenfor Kristiania. I brevene (han skrev over 20.000 dvs 10-12 brev hver uke i sitt voksne liv!) og i dagbøkene fra denne tiden er det mange henvisninger til Vindern, Ris, Gråkammen, Gulleråsen, Slemdal, Holmenkollen og Voksenkollen. Få har skrevet mer entusiastisk om bydelen enn Grieg. Hadde han gjort alvor av planene, hadde den verdensberømte komponisten uten tvil blitt vår mest kjente innbygger. Denne artiklen belyser nærmere hva han skriver særlig om Voksenkollen og Slemdal.

Frants Beyer og Troldhaugen
Det var Frants Beyer som fikk Grieg til å bygge Troldhaugen ved Nordåsvannet utenfor Bergen i 1885. Selv bodde han på Næsset ved siden av. Grieg og Beyer hadde et svært nært forhold som gjenspeiles i den unike korrespondansen mellom de to. Beyer ble rundt århundreskiftet interessert i kemnerstillingen i Kristiania og skrev til Grieg at han tenkte å flytte dit. Stillingen fikk han ikke, men dette ga nok støtet til at Grieg begynte å interessere seg mer for byen og omegnen. I oktober 1900 skriver han fra Voksenkollen sanatorium til skipsrederBørre Giertsen i Bergen:.... Jeg har været med Frants og sæt på Tomter ved Slemdal. .... at bo i Kristiania, den Tanke blir både for Frants og mig mer og mer tiltrækkende.

Huset  i Hospitsveien
Nina Grieg skrev til kunstmaleren Bernt og hustru Minka Grøndvold da de i 1900 ville selge hus på Voksenkollen: Min mand har ganske vist gået omkring og kigget så småt på grunder og huser, men efterhånden har han foreløpig opgivet det altsammen, da han ikke synes han er så frisk heroppe som han havde tænkt sig. Vi har gået som katten om den varme grød rundt huset Deres derned, men Grieg kom til det resultat, at det dog ligger for nær alfarveien. Her er jo bedårende skjønt her oppe og luften så ren og frisk, havde jeg ikke det sterke bånd, som binder mig så fast til Bergen, mine gamle forældre og min søster, gjerne skulde jeg da for min part vælge mit hjem her.

Bernt Grønvold bodde i Hospitsveien 25 på det som den gang ble kalt Besserudhøyden. I boken Horisonter om Voksenkollen kan vi lese at huset opprinnelig var en seter som hadde blitt om- og påbygget. Eiendommens beliggenhet må ha tiltalt Grieg.

Voksenkollen sanatorium (Soria Moria)
For et av de stedene som hyppigst forekommer i Griegs brever fra denne tiden er  Voksenkollen sanatorium eller Soria Moria som det ble hetende på folkemunne.
Flere hevder at det var Edvard Grieg som gav sanatoriet navnet Soria Moria, men det er nok ikke riktig. Grieg skrev riktignok en uvanlig hyldest til Voksenkollen Sanatorium i Verdens Gang 12. januar 1901 etter å ha bodd på hotellet fra oktober 1900. Her heter det: ...Så var det siste Forår, at jeg hørte Kristianiafolk med en vis Undren begyndte tale om Soria-Moria-Slottet – på Voksenkollen.... Og i et brev til dikteren John Paulsen fra 29. desember 1900:.. Var jeg en flink Journalist, så vilde jeg synge dette Steds Pris ud for al Verden, thi det er en liden Eventyrverden og det er ikke for Intet at man har døbt Sanatoriet ”Soria-Moria-Slottet”. Men det er ikke bare Eventyrets Blindhet, men også dets barske Vildhed, man får lære at kjende. Idag raser en Snestorm omkring os, så alt står i Røg og Adkomsten hertil er omtrent umulig. Vi bor nemlig 1600 Fod over Havet og har i dag Følelsen av at være i vilde Fjeldet....

Men Grieg ville nok ha uttrykt seg annerledes om det var han som opprinnelig hadde gitt stedet navnet Soria-Moria. Dessuten hadde Grieg hørt navnet Soria Moria alt om våren 1900 dvs før hotellet var ferdig og før Grieg hadde besøkt stedet. Men det kan godt være at Griegs artikkel gav god grobund for navnet. Artiklen i VG ble iallefall oppfattet som dårlig skjult reklame for stedet og bladet Vikingen trykket 26.januar 1901 en vittighetstegning Olaf Krohn hadde laget av Grieg og Soria-Moria-Slot.

Uansett, hadde Grieg godt av oppholdene på Voksenkollen og fortsatt å hylle stedet i brevene.  Til Max Abraham eieren av C.F. Peters Musikverlag i Leipzig skrev han 5. desember 1900:..Her blir det herligere for hver dag som går. En fullstendig eventyrverden. Forkjølelse finnes ikke, kreftene er i ferd med å komme tilbake. Vi tenker derfor foreløpig å bli her....

Nina og Edvard Grieg ble der første gang i tre måneder. Men i slutten av januar 1901 er de i København og savner allerede Voksenkollen. Til Beyer skriver han 21. januar:
...Her er rædselsfuldt. Regn og Storm, Storm og Regn, sur Tåge. Gaderne fuld av Skidt. En kontrast som dette og det Norge, jeg kom fra, er så stor, at jeg aldrig har oplevet den før. Nu står Voksenkollen dobbelt som en Eventyrverden.... Etter ett par måneder i den danske hovedstaden skriver han igjen til Beyer 2. mars: Ja, kjære Frants, jeg sidder og hoster og hoster...Det er endel Slim på Lungen, og jeg må være meget forsigtig. Thi nogen Bedring vil absolut ikke indtræde. Kunde jeg hekse mig op til Voksenkollen, så skulde Bronkiten få fødder at gå på....

Hvordan var det å bo på Soria-Moria for 100 år siden?
Været her oppe var nok ikke mye annerledes enn idag. Til  Børre Giertsen skriver han 30. oktober 1900...Jeg burde jo egentlig give Dig en Karakteristik af den meget omtalte Sanatorium, hvor jeg holder til. Men det er ikke så let en Sag. Det er ikke laget for mig, (tror jeg da), fordi jeg lider her af permanent kolde Fødder, hvoraf Mave-Misère er en simpel Følge. Men fraregnet, at enhver Kurgjæst denne første Vinter er et medium, (thi mange små Forandringer vil denne Vintersaisons Erfaringer nødvendiggjøre) så kan jeg sige, at her vil blive fortrinligt. Denne Måned (og jeg tænker end mere November) er uheldig, fordi vi har al den Fjeldtåge, som man er fri for i Kristiania. Idag f.Ex. ser jeg den Sol nede i Dalen, som vi her oppe sukker efter. Men når den egentlige Vinter begynder, er det omvendt. Da stråler – skal efter Recepten stråle – Solen heroppe, mens de dernede famler i Tågen...

Energisparing var tydligvis på moten dengangen også og han skriver til Beyer 10. februar 1903: ...Det er herligt at ha en Kvæld til sine kjæreste Venner...,og nu skal Du ha resten av Tiden, indtil det ”blunker”. Det er et svagt Punkt heroppe, at når Klokken er ¼ over 10, kommer Blunkingen og gjør os nervøs. Kl 10 ½ sidder vi i Mørke...... Nu kommer ”Blunket” straks. Best at holde op i tide...

Menyen var det ikke noe å si på. I desember 1906 mens hans bor nede i byen er Grieg invitert til Voksenkollen for å feire den finske kapellmester Robert Kajanus’ 50 års dag. I et brev til Beyer 2. desember 1906 skriver han: ,,,Det var Østers, Caviar, Gåselever, Champagne, så det var højt til Vejers i enver Henseende.  Det er dog herligt at bo i en By, som har sligt som Voksenkollen i Nærheten. I disse Dage, hvor jeg trænger at fornye mig selv, har jeg også gjort Brug av Højderne. Igår Middag på Frognersæteren. Det smager da godt både at komme derop og at komme hjem igjen i vore hyggelige Hotelværelser til en stille Aften

Akerne, i det som skulle bli Korketrekkeren ( på begynnelsen av 1900 delvis traséen til Frognerseterveien), var også dengang en fare for seg selv og andre. Til Beyer skriver han 19. desember 1906:... Når Folk i Frognersæterbakkerne brækker Arme og Ben, så er det de Spadserendes Syld, hedder det. Ja, i Aftenposten igår siges det ligefrem, at Folk bør heller søge sig andre Spadserveje end hvor der akes! Og da der nu akes allevægne, så havde jeg Lyst til i en humoristisk Artikel at foreslå almindelig Udvandring af alle Gående, så Norge kan tilhøre de Akende. Eller, forat tale med Ibsen, ”give alle gående Stipendium!” (Det vil sige, Ibsen var endnu radikalere, thi han vilde at hele Norge skulle ha Stipendium!)..

Fra Voksenkollen til Slemdal
Grieg fant imidlertid ut at Voksenkollen lå for høyt og skriver til Beyer 8. august 1903:... Selv Voksenkollen er lidt for højt. Nej, Slemdal-Holmenkollegnen. Et Hjem der, det var nær idealet. Og var I i Nærheden, så var det Idealet selv. Men Idealet skal man jo ikke ha. Det skal man bare se fjernt. Og allerede i januar det året skrev han.. Idag har jeg dog spist Middag på Slemdal hos Edvard Bull  og spadseret ensom oppe i Skovene i det tindrende Vintervejr. Utrolig skjønt... Ja dette Østland i Vinterdragt! Blåt og hvidt med mørke Graner bag! Og så denne Luft! Som et bad for Sjæl og Legeme! Edvard Bull var høyesterettsassesor, justisminister i Michelsens 1905 regjering og Griegs fetter. Han bodde på Voni under Ris i Heyerdalsvei med adresse Slemdalsvn. 115 (g.nr 41, b.nr 21, bygd i 1899) og fikk ofte besøk av Grieg. Huset er revet.

Høsten 1904 ser det ut til at han har funnet det huset han ønsker på Slemdal og skriver til forlagsbokhandler John Grieg21. desember: Tænk Dig, for 14 Dage siden blev jeg forelsket! Det var i en – græsk Villa på Frognervej. Jeg havde den allerede på Hånden, og havde uden Tvivl begåt den kolossale Dumhed at lade mig overliste af den billige Pris (36000) om ikke kloge Venner havde afholdt mig. Sagen er, at det var en skjøn liden Villa, bygget af en Rigmand. Men nu er jeg atter fri som Fuglen, og så flyver vi da om 8-10 Dage sydover, først til København.

Hvor lå ”Grieghuset” på Slemdal?
Når Grieg i brevet til John Grieg skriver Frognervei og ikke Frognerseterveien er grunnen så enkel at veien het bare Frognerveien på den tiden. Det er derfor ikke riktig som enkelte biografer skriver, at Grieg holdt på å kjøpe hus på Frogner! Hans Jørgen Hurums skriver også i sin bok I Edvard Griegs verden at det var en hvitmalt villa med stor have i Frognerseterveien like ovenfor det nåværende Slemdal skole. Huset var tilsalgs og Grieg beså huset en formiddag sammen med Johan Halvorsen og gikk gjennom det hele fra kjeller til loft. Grieg kjente eierne og de måtte love ikke å si noe til Nina om planene. Huset lå sannsynligvis i Frognerseterveien nr 40 (g.nr 35, b.nr 82+84) som inntil 1970 tallet var en praktfull eiendom med greske søyler og allé opp til huset. I branntakstregistret for 12.05.1905 heter eiendommen Hvitehus under Grimelund. Huset ble kjøpt av Dagfinn Paust i 1902. I et brev fra 1903 er adressen nettopp Frognervei 40. Paust’s foreldre kjent Grieg og grunnen til at han ville selge det allerede i 1904 er trolig at han og konen ikke fikk barn og at huset derfor ble for stort. Nå fikk de likevel senere barn og solgte derfor ikke huset. Huset ble revet på 1970 tallet.

Hvorfor flyttet ikke Grieg til Slemdal?
Det er en kompleksitet i Griegs holdninger til politikk og forhold i livet som påpekt av Tone N. Slotsvik i en kronikk i Dagbladet i 2007. Grieg endret ofte oppfatninger i løpet av livet eller de endret seg med situasjonen. Slik var det også i spørsmålet om hvor det var best å bo i Kristiania; fra Voksenkollen til Slemdal, ned i byen og opp igjen til Slemdal. Dessuten klarte han aldri å glemme Troldhaugen.

Men hovedgrunnen til han ikke flyttet østover var nok at Beyer ikke fikk jobb i Kristiania. Beyer forble ligningsjef i Bergen frem til han pensjonerte seg i 1913 og flyttet så virkelig til Slemdal. Adressen ble Kroken i Holmenveien 44a (g.nr 33, br. nr 379) der han døde i 1918. Huset i Holmenveien 44a står der fortsatt.  Hadde Beyer flyttet allerede mens Grieg levde, hadde nok Grieg også flyttet og kanskje kjøpt hus på Slemdal. Det er ikke riktig at det først og fremst var Grieg som prøvde å overtale Beyer til å flytte østover slik det hevdes av biografene. Beyer hadde tatt opp tanken alt på slutten av 1890 tallet.

Men med sin dårlige helse kviet nok Grieg seg for å starte som huseier en gang til. I 1880-årene gikk han jo med liv og lyst inn i prosjekteringen av Troldhaugen. Huskjøpet han var på nippet til i 1904, innså han i ettertid kunne ha blitt en kolossal dumhet. Han var tross alt for nært knyttet til Troldhaugen og Vestlandet. Dessuten sendte Peters forlag i Leipzig nok penger til at Grieg slapp å selge Troldhaugen hvis han likevel ville kjøpe hus ved Kristiania.

En annen grunn for å ville flytte til Slemdal kan ha vært at Ninas gamle studievenninne Hanchen Waagaard Alme bygde hus på Slemdal i 1902 (Villa Fridheim i Frognerseterveien 25). Hun var også Edvard svært glad i.

Når vi ser boligfortettelsen og trafikken rundt Slemdal i dag, skal vi vel være glade for at Grieg ikke flyttet dit. Troldhaugen hadde kanskje lidd samme skjebne som Næsset og blitt revet, og vi ville vært et kulturminne fattigere. Et nytt ”Troldhaugen” i Frognerseterveien på Slemdal ville ikke ha blitt det samme selvom eiendommen ved Nordåsvannet i dag også er omgitt av tett bebyggelse, motorveier og støyskjermer.

Hva skrev Grieg på Voksenkollen?
Griegs produksjon varierte sterkt gjennom hele hans yrkesaktive liv. Men de siste årene skrev han to av sine viktigste verker, nemlig Slåttene opus 72 og Fire salmer opus 74. Slåttene skrev Johan Halvorsen ned etter spillemannen Knut Dale fra Telemark og Grieg bearbeidet de for piano. Han begynte arbeidet på Troldhaugen i august 1902. De må ha opptatt ham veldig for først i oktober drar han til Kristiania for vinteren. Han bodde på Voksenkollen i november 1902 og i januar og februar 1903. I et brev datert Voksenkollen 7. februar 1903 skriver han til forleggeren at han holder på å legge siste hånd på verket.Slåttene ble ferdige i mars 1903 og sendt til Peters forlag i Leipzig. Det er ikke vanskelig å tenke seg at Voksenkollen og Orreskogen har gitt inspirasjon til fullføringen av slåttene – et av de mest særpregede og nyskapende klaververker som er skrevet.

Litteraturliste
Benestad F, Scheldrup-Ebbe D. Edvard Grieg: mennesket og kunstneren. Aschehoug 1980
Det var dog en herlig tid , trods alt. Edvard Grieg og Kristiania. Norsk musikksamling og Universitetsbiblioteket i Oslo. 1993
Edvard Grieg. Artikler og taler. Gyldendal 1957.
Edvard Grieg. Dagbøker. Bergen offentlige bibliotek 1993
Edvard Grieg. Brev i utvalg 1862-1907. Bind I. Til norske mottagere. Aschehoug 1998
Edvard Grieg. Brev i utvalg 1862-1907. Bind II. Til utenlandske mottagere. Aschehoug 1998
Edvard Grieg. Briefwechsel mit dem Musikverlag C.F Peters 1863-1907. C.F. Peters 1997.
Edvard Grieg. Brev til Frants Beyer 1872-1907. Benestad og Kortsen. Universitetsforlaget 1993.
Hurum HJ. I Edvard Griegs verden. Gyldendal 1959
Hurum HJ. Vennskap: Edvard Grieg og Frants Beyer i lys av glemte brev. Grøndahl 1989.
Johansen DM. Edvard Grieg, Gyldendal 1934 og 1956.
Slotsvik TN. Humanisten Grieg fram i lyset. Dagbladet kronikk 27.02.07
Horisonter. Betraktninger fra Lia de siste hundre år. Voksenkollen vel 2006